Burde jeg begynne på diett?

Det skal ikke mange klikk til på nettet før man finner en diett som lover gull og grønne skoger, da ofte i form av six-pack og ubegrenset energi og livsglede. Men hvor lurt er det egentlig å utsette kroppen sin for disse diettene?

Atkinsdietten, 5:2, lavkarbo, lav GI, ketosediett, juicedietter, fiberdietter, steinalderdietten, pulverdietter… Ja, listen er LANG. Alle kan vise til resultater, og alle hevder de at NÅ – nå har man funnet den optimale dietten for mennesker verden over. Samtlige av disse utelukker eller minimerer inntaket av enkelte matvarer og/eller næringsstoffer, og viser til ”kompliserte” biokjemiske teorier. De regnes også alle som lavkaloridietter, der de har som formål å føre til vektnedgang.

Formelen for vektnedgang er i teorien ganske enkel: energi inn < energi ut = endringer i kroppens energilagre -> vektnedgang. Spiser du mindre i form av et lavere kaloriinntak, vil du i teorien også gå ned i vekt. Dette er en sannhet med modifikasjoner, da det også er andre påvirkningsfaktorer som vil spille en rolle, fks. mengde vann i kroppen, diverse metabolismeforstyrrende sykdommer, mengden mat i tarmene osv.

Utfordringer

Lavkaloridietter kommer med flere utfordringer. Diettene er ofte vanskelig å følge, da det er mye å tenke på og mye fokus på ”nei”-mat. Det blir derfor ofte bare et spørsmål om tid før man sprekker og spiser alt for mye, nettopp på grunn av for mye restriksjon. Dess mer ekstrem dietten er, dess større er også risikoen for at man kan utvikle et unormalt forhold til mat og kropp. Et annet problem er at dietter med et så lavt kaloriinntak fører til at hvileforbrenningen går markant ned, slik at du forbrenner mindre enn det du ellers ville gjort med ditt normale kosthold. Lavt energiinntak fører også til lavere aktivitetsnivå, og man vil igjen forbrenne enda mindre. Et siste problem med lavkalori-dietter, er at kroppen over tid vil tilpasse seg det lave energiinntaket og gå i “sparemodus”, der den gjør alt for å spare på den lille energien den får. Dette vil motarbeide vektnedgang. Dersom du på motsatt side spiser regelmessige måltider og med nok mat, samtidig som du er i et visst kaloriunderskudd, vil kroppen tvinges til å tære på fettreservene, og en vektnedgang over tid vil oppnås.

Rask vektnedgang

Legger du inn søkeordet ”diett” på Google, kommer forslaget ”diett for å gå ned i vekt raskt” opp. Gode eksempler på dietter som lover rask vektnedgang er detox-dietter og pulver-dietter. Problemet med rask vektnedgang er at dette vil virke i starten, men med en gang du vender tilbake til til ditt vanlige kosthold, med vanlig mat, vil du gå opp i vekt igjen. Raskt vekttap fører til at man taper mye muskelmasse underveis, noe som videre fører til reduksjon i forbrenningen, og det vil bli lettere å legge på seg igjen. Søkeordene ”dietter som faktisk virker” kommer også heldigvis opp som forslag, noe som i det minste viser at folk har en viss skepsis til slike kortvarige dietter.

5:2-dietten

Jeg har selv testet ut 5:2 dietten i forbindelse med et skoleprosjekt. For de som ikke er kjent med denne, så krever den faste (matinntak på 500 kcal/dag for kvinner og 600 kcal/dag for menn) 2 dager i uken, og vanlig kosthold de resterende dagene. Resultatet ble kort fortalt at jeg var utsultet på fastedagene, i veldig dårlig humør, og endte gjerne opp med å spise ekstra mye dagen etter fastedagen. Trening var utelukket, og fastedagen ble egentlig tilbrakt i minst mulig aktivitet. Dagen før fastedagene, bare fordi jeg visste hva som ventet meg neste dag, passet jeg alltid på å spise en god del ekstra.

Selv om studier har vist at periodisk faste kan føre med seg positive helseeffekter, bla. i form av lavere risiko for ulike kroniske sykdommer, er ikke det sikkert at disse helseeffektene veier like tungt for mange som påkjenningen med å følge slike ekstreme dietter. Det er flere andre faktorer man kan endre for å senke risikoen for de samme kroniske sykdommene på samme måte, det handler bare om hvordan man vil gjøre det. Dette finnes  det ikke noe fasitsvar på, da alle er individuelle med individuell metabolisme, kropp, tanker, preferanser og form av velvære.

Det beste tipset for å gå ned i vekt, vil derfor være å ha et kosthold man trives med. Dette betyr for de aller fleste et balansert kosthold, med mer fokus på helse, trivsel og fysisk aktivitet, enn på korte snarveier.

5 thoughts on “Burde jeg begynne på diett?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *