Svangerskapsdiabetes

De fleste har nok hørt om og/eller kjenner til diabetes type 1 og type 2, som vi har skrevet om tidligere. Noen typer diabetes som er mindre kjent er blant annet svangerskapsdiabetes, LADA og MODY. Svangerskapsdiabetes skal du få lese mer om i dette innlegget, mens mer om LADA og MODY kommer i et nytt innlegg senere. 

 

Svangerskapsdiabetes

Det er ikke bare størrelsen på magen som endres under et svangerskap. Faktisk er det sånn at alt fra respirasjonssystemet til oppførselen endres, noe som blant annet innebærer forstørrede organer, økt blodvolum, økt hjertepuls, økt reabsorpsjon av vann i nyrene, tyngre pust, økt absorpsjon av næringsstoffer fra tarmen, og endrede matpreferanser. Under et svangerskap vil dessuten mor bli mer insulinresistent, noe som fører til et forhøyet glukosenivå i blodet slik at morkaken hele tiden skal ha tilgang på næringsstoffer som kan gis fosteret. Dette er helt naturlig, men dersom det ikke kontrolleres kan mor stå i fare for å utvikle svangerskapsdiabetes.

Dersom du fortsatt er litt usikker på all terminologien brukt innenfor temaet blodsukker og diabetes, kan du lese dette innlegget før du leser videre.

 

Hva er det og hvordan diagnostiseres det?

Svangerskapsdiabetes er i korte trekk diabetes som oppstår under svangerskapet, men det finnes tre forskjellige typer diabetes koblet til graviditet:

  • Type 1 Diabetes Mellitus som debuterer under svangerskapet.
  • Man har type 2 Diabetes Mellitus fra før, men sykdommen diagnostiseres først under svangerskapet.
  • Man utvikler diabetes under svangerskapet, altså den “egentlige” svangerskapsdiabetesen. Videre er det denne typen som diskuteres.

For å diagnostisere svangerskapsdiabetes tester man først urinen om morgenen med glukoseuri-strips, før man senere hos legen tar en oral glukosetoleranse test (OGTT). Dette er en test hvor man drikker 75g glukose og måler blodsukkeret de påfølgende to timene. Dersom verdien etter to timer er under 7.8 mmol/L er dette normalt, og ingen tiltak kreves. Er resultatet derimot mellom 7.8 og 9.0 mmol/L etter to timer, bør kostråd etter retningslinjer for pasienter med type 2 Diabetes Mellitus følges, og kvinnen må lære seg å måle blodsukkeret. Dersom blodsukkeret er over 9 mmol/L etter to timer må kvinnen henvises til spesialavdeling.
Ved nedsatt glukosetoleranse i svangerskapet vil plasmaglukosen ligge på under 7.0 mmol/L fastende, OG etter to timer etter inntatt OGTT være over eller lik 7.8 mmol/L, men under 11.1 mmol/L.

Risikofaktorer

Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som oppstår under svangerskapet, og som forsvinner når svangerskapet er ferdig. Dette betyr allikevel ikke at alle komplikasjoner er over så snart babyen er født. Mødre som har hatt svangerskapsdiabetes i løpet av en eller flere graviditeter har betydelig forhøyet risiko for å utvikle type 2 diabetes senere i livet, og må dermed passe ekstra på. Det er vanskelig å forutsi hvilke kvinner som kommer til å utvikle svangerskapsdiabetes, da det i teorien kan ramme hvem som helst. Det er allikevel noen kvinner som har forhøyet risiko:

  • Kvinner som hadde lav eller høy fødselsvekt når de selv ble født
  • Kvinner som er arvelig disponert for sykdommen
  • Kvinner med nære slektninger med diabetes type 1 og/eller type 2
  • Kvinner med innvandrerbakgrunn (særlig fra Nord-Adrika og det Indiske subkontinent)
  • Kvinner som blir gravid når de er over 35 år
  • Kvinner med overvekt/fedme (BMI over 27)
  • Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes før
  • Kvinner som røyker under svangerskapet

Symptomene er de samme som ved diabetes type 2; hyppig vannlating, hodepiner, ekstrem tørste og generell nedsatt allmenntilstand. Det er allikevel ofte mindre vanlig å oppleve noen symptomer i det hele tatt, gjerne fordi mor allikevel ha nok med å vende seg til alle de nye følelsene/symptomene på graviditeten. Dersom man diagnostiseres med svangerskapsdiabetes og ikke greier å kontrollere blodsukkeret er det visse risikofaktorer som økes for mor og barn. Dette innebærer blant annet:

  • Økt risiko for stort/tungt barn, og dermed komplikasjoner under fødselen
  • Misdannelser hos fosteret
  • Økt risiko for svangerskapsforgiftning
  • Hypokalsemi (kalsiummangel)
  • Hypoglykemi hos fosteret (for lite glukose til fosteret)
  • For mye fostervann
  • Økt risiko for diabetes type 2 hos kvinnen
  • Svangerskapsbetinget høyt blodtrykk
  • Ved insulinbruk er det risiko for føling

Behandling

Ca. 1/10 gravide i Norge får svangerskapsdiabetes og sykdommen kan oppstå når som helst under svangerskapet, men det er vanligst at den oppstår mot slutten. Dess tidligere den oppstår, dess farligere er det. Regelmessig trening/fysisk aktivitet under svangerskapet har vist seg å senke risikoen for å utvikle sykdommen.

Kostholdet er en svært viktig del av behandlingen, og blodsukkerverdiene avgjør hvor strenge man må være med kosten. Sentralt i denne behandlingen står en normal vektøkning gjennom svangerskapet for å få dekket behovet av næringsstoffer. Spesielt folat, kalsium, omega-3, vitamin D og jern er viktige i et svangerskap, noe du kan lese mer om her. For kvinner med svangerskapsdiabetes anbefales det ikke mer en 10g tilsatt sukker i hvert måltid, samt at man spiser hyppige måltider, gjerne med 3-4 timers mellomrom mellom hvert måltid. Dette utgjør mellom 5 og 6 måltider som dagen. Det vil også være fokus på at sammensatte måltider er det beste, slik at sukkermengden fordeles ut over dagen for å forhindre høye blodsukkersvingninger.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *