Diabetes type 1

De to hovedtypene av sykdomen diabetes er diabetes type 1 og type 2. Type 2 er kanskje den mest kjente sykdomstypen, og det er denne som henger sammen med en usunn livsstil, med et høyt inntak av sukker. Diabetes type 1 er ikke en livsstilssykdom slik som type 2, og har derfor ikke en sammeneng med sukkerinntak. Årsakene til diabetes type 1 er enda noe uklare men det er sikkert at genetikk spiller en rolle, i tilegg til ytre faktorer som infeksjone tidligere i livet. Det er også mulig at et for sterilt miljø i spedbarnsalderen kan påvirke risikoen for å utvikle diabetes type 1 senere i livet. 

Hva er diabetes type 1?

Diabetes type 1 er en autoimun sykdom, hvor betacellene i pancreas ødelegges av imunnsystemet, og dermed stopper å produsere insulin. Insulin er det hormonet som skilles ut i blodet fra pancreas om man spiser sukker, og som dermed bidrar til at sukkeret tas opp fra blodet til resten av kroppens celler (de som er insulinavhengige). Dersom det ikke produseres insulin vil kroppen ikke klare å ta opp sukkeret, noe som fører til et for høyt blodsukkernivå, og for lavt sukkerinnhold i cellene. Diabetes type 2 til sammenligning forårsakes også enten av at betacellenes funksjon svekkes, eller at insulin ikke klarer å binde seg til reseptorene i cellene når sukkeret skal taes opp fra blodet. Denne sykdomen er en respons på en overstimulering av disse funskjonene, grunnet er for høyt inntak av sukker. Sykdommen diabetes kan behandles godt slik at man kan leve et normalt liv, men det er også en sykdom man kan dø av om den ikke behandles riktig.

Hvordan oppstår diabetes type 1?

Diabetes type 1 fremtrer oftest hos barn eller unge. Symptomene opptrer gjerne ganske akutt og før diagnosen stilles har pasienten gjerne nedsatt almenntilstand, tørsthet, produserer store mengder urin, og går ned i vekt. Dersom blodsukkeret blir veldig høyt havner pasienten i en tilstand kaldt ketoacidose, hvor man kan havne i diabetisk koma. Utviklingen av sykdommen skjer gradvis, men symptomene oppstår altså plutselig og akutt.

Behandling

Målet med behandlingen av diabetes type 1 er at pasienten kan leve et symptomfritt liv med høy livskvalitet. Behandlingen er også viktig for å forhindre komplikasjoner, både akutte og senkomplikasjoner, som kan være mange om diabetesen ikke behandles riktig. Akutte komplikasjoner er alvorlige konsekvenser av høyt og lavt blodsukker (hyperglycemi og hypoglycemi), og senkomplikasjoner er ødeleggelser av blodårer, nyrer, hjerte, syn, og nerver.

Ettersom man ved diabetes type 1 ikke får produsert insulin selv, går behandlingen ut på å tilføre insulin utenifra, gjennom sprøyter eller pumpe. Det er flere måter å bestemme mengden insulin som skal settes, men en god og mye brukt metode er karbohydrattelling. Her beregnes det mengden insulin som skal settes hver gang pasienten inntar karbohydrater, utifra hvor mange gram karbohydrater pasienten har spist. Spises det 30 gram karbohydrater til måltidet skal det kanskje settes 4 enheter insulin. Det er også andre faktorer som må taes hensyn til, som for eksempel fysisk aktivitet.

I tillegg til insulininjeksjoner er også fysisk aktivitet en viktig del av behandlingen hos personer med diabetes. Fysisk aktivitet øker insulinopptaket fra de ikke-insulinavhengige cellene, noe som gjør at blodsukkernivået blir naturlig lavere og man trenger da og sette mindre insulin. Dette er også en viktig del av og forebygge diabetes, men da rettet mot type 2.

Kostholdet er også selvfølgelig en viktig del av behandlingen i diabetes, men det er ikke forbudt å spise sukker. Det er anbefalt å ha et sunt kosthold, men dersom man settes insulininjeksjoner som ved diabetes type 1 justerer man dosen opp om man spiser mer sukker. Det er altså ikke slik at mennesker med diabetes type 1 ikke kan spise søtsaker.

Komplikasjoner, oppføling og prognose

Diabetikere skal gå gjevnlig til oppføling på sykehus, og utføre egne kontroller hjemme. Hjemmekontrollene går utpå at diabetikerene måler sitt egen blodsukker med blodsukkermåler. Kontrollene på sykehus skjer hver 3-4 måned og det undersøkes for eventuelle senkomplikasjoner, og helsetilstand.

Som beskrevet over finnes det både akutte komplikasjoner, og senkomplikasjoner ved dårlig behandling av diabetes. Disse kan være farlige, og det er derfor viktig å behandle diabetesen riktig fra man får diagnosen. Dårlig kontroll av diabetes hos barn og ungdom truer blant annet normal vekst og utvikling. Andre senkomplikasjoner er sykdommer i hjerte (hjerteinfarkt) og blodårer (hjerneslag og sirkulasjonsforstyrrelser i bena), nyreskader (nyresvikt), skader på nervene i bena (nevropatier) og skader på synet (retinopati). God kontroll minsker risikoen for slike komplikasjoner betydelig og kan gi tilnærmet normale leveutsikter. Akutte komplikasjoner er for høyt blodsukker og for lavt blodsukker. Dette kan oppstå om det injesjeres for mye eller for lite insulin i forhold til mengden karbohydrater man har inntatt. Får man for lavt blodsukker har man satt for mye insulin, og da må dette kompenseres med å tilføre mer sukker, for eksempel i form av en sukkerpille. Får man for høyt blodsukker må det settes mer insulin.

Diabetikere skal gå gjevnlig til oppføling på sykehus, og utføre egne kontroller hjemme. Hjemmekontrollene går utpå at diabetikerene måler sitt egen blodsukker med blodsukkermåler. Kontrollene på sykehus skjer hver 3-4 måned og det undersøkes for eventuelle senkomplikasjoner, og helsetilstand.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *