Superfoods: fleip eller fakta?

For noen år siden var det veldig i vinden med såkalte “superfoods”. Tanken om at noen matvarer var usunne, andre var sunne, og en siste gruppe var supersunne var lett å ta inn over seg. Superfoods blir kanskje ikke like ofte omtalt i media i dag, men er fortsatt i stor grad populære hos mange. Les videre, og du skal få lære hvorfor superfoods ikke er alt de lover å være.

 

Konseptet “superfoods”

Dersom noen matvarer er supersunne går det vel fint å spise en burger fra McDonald´s og deretter spise noen gojibær for å rette på “feilen”? Dette var nok tankegangen til mange av de som var og er tilhengere av superfoods, men kosthold er dessverre ikke så enkelt som det. Selv om ingen ordbok offisielt har tatt inn ordet “Superfood”, er det allment forstått at en matvare som regnes som akkurat dette er spesielt næringstett og forbindes med en rekke helsefremmende effekter. De er allikevel ikke en vitenskapelig dokumentert gruppe matvarer. Blant populære superfoods regnes sumac, pekannøtter, gojibær, spirulina, chiafrø, hempfrø, alger, acaìbær, kokosfett, himalayasalt mm. Felles for mange av de er at de som regel også finnes i pulverform, og tas ofte som tilskudd som blandes ut i smoothier o.l.

 

Problemet med studier av superfoods

Selv om tilhengere av superfoods lover at visse matvarer gir kroppen og helsen et kick til å kunne bekjempe både sykdom og aldring, er matvarene tatt ut av kontekst. Det er viktig å ta til ettertanke at å måle én enkel matvares effekt på kropp og helse er ekstremt vanskelig da ulike matvarer ikke konsumeres enkeltvis, men heller blandes til en stor “cocktail” av ulike næringsstoffer. Næringsstoffer i mange matvarer absorberes dessuten i større grad når visse andre matvarer også er til stede, slik at helseeffekten ofte forsterkes. Et eksempel på dette betakarotenen som finnes i spinat og gulrøtter – denne absorberes lettere når de spises med fett, slik som i en salatdressing. Når deltakere i studier da spiser én enkelt matvare, og ofte i store mengder, blir det vanskelig å kunne generalisere eventuelle funn i slike studier over på kostholdet til den generelle befolkningen.

Penger er selvsagt også en viktig faktor i bransjen om superfoods, så her er det viktig å ikke ta all informasjon for god informasjon. Mange studier blir utført med hensikt om å vise nettopp det produsentene av ulike superfoods hevder, og de betaler da gode penger for å få en forskjergruppe til å “forske seg frem” til de resultatene de selv ønsker. Å basere hele kostholdet sitt på å spise mest mulig chiafrø og gojibær ut i fra resultatene på et par studier utført av produsentene selv, blir derfor helt feil.

Et siste nevneverdig problem med studier som tester superfoods er det faktum at de ofte tester matvarene i konsentrasjoner som ikke finnes i matvarens naturlige tilstand. Et eksempel på dette er hvitløk, som regnes som en naturlig superfood. Hvitløk skal kunne redusere både blodtrykket og kolesterolet, er det noen studier som viser. Problemet med disse studiene er bare det at denne effekten nås når inntaket ligger på rundt 28 fedd om dagen, altså mengden som ble testet i laboratoriene. Det er derimot ingen forskere som har forsøkt å teste denne mengden inntak av hvitløk på mennesker, og ikke som dyreforsøk i et laboratorium.

Folkeopplysningen

I Folkeopplysningen (sesong 2, episode 1) ble det faktisk utført et lite eksperiment for å sammenligne næringsinnholdet til Spirulina mot næringsinnholdet til en helt vanlig kål. For å kunne sammenligne disse to måtte selvsagt vannet ekstraheres fra kålen, og den måtte pulveriseres til samme konsentrasjoner som spirulina. For de av dere som lurer på hvilken av disse to som kom best ut, så var det helt klart kålen med tanke på både pris, tilgjengelighet og høyest innhold av næringsstoffer (i like konsentrert form som Spirulina), selv om spirulina blant annet hadde et høyere innhold av proteiner.

Populære superfoods

Ganske høyt på denne listen troner nok chiafrøene. De er svært næringsrike og har et næringsinnhold lik på andre nøtter og frø, men det er derimot ingenting magisk med disse frøene som vil endre helsen din. Selv om flere forhandlere lover lengre negler og hår, samt en detoxifiserende effekt, kan dette ikke bevises vitenskapelig. Ta detox-effekten for eksempel; leveren greier å rense kroppen for uønskede stoffer på egenhånd, og trenger overhode ikke hjelp av diverse frø og alger for å greie dette bedre.

Rett under fortjener nok gojibærene en plass. De skal visstnok gi immunsystemet en boost, fremme hjerneaktivitet, beskytte mot hjertesykdom og kreft, samt øke livslengden. De er tross alt supre kilder til blant annet vitamin C, vitamin B2, vitamin A, jern, og selen. Det er derimot ingen gode kilder som kan bekrefte disse påstandene, og de studiene som undersøker helseeffektene til gojibær bruker pulveriserte produkter med mangedoblede konsentrasjoner av forhold til et vanlig inntak.

En siste nevneverdig superfood er hvetegress. Her hevdes det blant annet at en shot hvetegress skal inneholde like mye næringsstoffer som 1kg grønnsaker. Fantastisk, eller hva? Studier viser derimot at næringsstoffet i hvetegress juice er lignende det som finnes i helt vanlige grønnsaker, slik som spinat og brokkoli. En annen populær påstand om virkningene til hvetegress er at fordi det inneholder klorofyll, og klorofyll har en liknende struktur som hemoglobin, vil det øke produksjonen av røde blodceller i kroppen. Sannheten her er at klorofyll har ingen virkning i menneskekroppen (men er derimot viktig for planter!) og denne påstanden blir dermed bare tull.

 

All frukt og grønnsaker ER superfoods!

De fleste av disse superfoodsene er faktisk veldig sunne matvarer som det definitivt bør spises mer av. Å si at noen matvarer er supersunne vil dessuten kunne føre til en feiloppfatning om at andre matvarer i kostholdet vårt ikke er like sunne, selv om disse matvarene gir oss mange næringsstoffer som absolutt er like viktig som de som finnes i superfoods. Man kan ikke gå rundt å tenke at å spise hempfrø og spirulina over bringebær og brokkoli er å foretrekke fordi disse matvarene er superfoods, og dermed selvsagt mye sunnere… For ikke å snakke om prisforskjellen mellom disse to matvarene: mens en brokkoli koster mellom 12,- og 20,- stk. på Rema 1000 koster en pakke Spirulina gjerne rundt 250,- i helsekostbutikker.

Forskning viser gang på gang at det er effekten av hele, rene matvarer som bidrar med positive effekter i kroppen, mens tilskudd ikke har samme gode effekt. Frukt og grønnsaker inneholder dessuten mange stoffer som ikke kan fremstilles som et pulverisert kosttilskudd, og som kommer sammen og dermed fremmer effekten av hverandre. Mange av disse stoffene har vi ikke en gang identifisert enda, så det er mye vi enda ikke vet om alle helseeffektene til frukt og grønnsaker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *