Metabolismen fra du våkner til du spiser frokost

Hver gang du spiser, drikker, sover, trener o.l påvirkes kroppens metabolisme. Med metabolismen menes alle de prosessene som skjer fra du for eksempel spiser, til maten forbrennes og energien brukes eller lagres; med andre ord de prosessene som skjer for at kroppen skal fungere. Dette innlegget skal omhandle hva som skjer fra du står opp om morgenen, til du spiser det første måltidet. Jeg illustrerer også metabolismen med et eksempel fra om du er i aktivitet mellom måltidene versus om du ikke er det. 

 

Når du våkner om morgenen

Dette kalles postabsorpsjonsfasen, og betegner den tilstanden der all maten er tatt opp fra tarmene. Dette er også den tiden i døgnet når konsentrasjonen av glukose i blodet, altså blodsukkeret ditt, er på det laveste, og dermed også insulin-nivåene. Dette betyr også at konsentrasjonen av fettsyrer er på det høyeste, da kroppen bruker fett som energi når glukose ikke lenger er lett tilgjengelig. Da blant annet hjernen i hovedsak bare kan bruke glukose som energikilde, tilføres den dette via nedbrytning av glykogenlagrene og glukoneogenesen, altså den prosessen der kroppen danner glukose fra andre næringsstoffer som fett og aminosyrer.

Skjelettmusklene bruker veldig lite glukose da konsentrasjonen av dette er lav, mens konsentrasjonen av fettsyrer er høy. På grunn av den lave konsentrasjonen av insulin i blodet skjer det også en nedbrytning av proteinet i musklene. Spesielt de forgrenede aminosyrene (bedre kjent som BCAA) i musklene brytes ned for å danne byggestener som videre kan brukes i glukoneogenesen for å danne glukose. Mye fett frigjøres fra fettvevet, og fettet brukes dermed som hovedkilden for energii musklene. Ketonlegemer dannes også for å brukes som delvis energikilde i muskler, hjernen, hjertet og fettvevet.

 

Du spiser frokost

Dersom du spiser en god og stor frokost som inneholder alle makronæringsstoffene skjer følgende i kroppen: glukose og aminosyrer kommer med portvenen til leveren innen 15-30 minutter, der de bidrar til å øke blodsukkeret i rundt 3-4 timer etter måltidet. Som en følge av dette øker insulinproduksjonen fra bukspyttkjertelen tilsvarende, og glukagon-produksjonen nedreguleres. Videre vil glykogennedbrytningen i leveren stoppe for å heller begynne og lagre all denne glukosen. Økt konsentrasjon av insulin og glukose i blodet fører til at fettvevet slutter å skille ut fettsyrer, og skjelettmusklene switcher fra å bruke fett som energikilde til å bruke glukose. Når det har gått noen timer vil også chylomikroner (transportproteiner) ankomme for å frakte fettet til ulike steder i kroppen. Insulin øker også aktiviteten av enzymet lipoprotein lipase som har som oppgave å lagre det nyankommede fettet.

Musklene inneholder dessuten også glykogenlagre, så disse vil begynne å bygge seg opp med all glukosen som er tilgjengelig. I tillegg vil musklene ta opp aminosyrer, spesielt forgreinede aminosyrer, som kan brukes til å danne energi senere. Totalt sett kan man si at kroppen er i “lagrings-modus“.

 

Et nytt måltid uten aktivitet i mellomtiden

Dersom kroppen ikke får sjans til å gå inn i postabsorbsjonsfasen, men et nytt stort måltid følger etter en relativ kort tidsperiode, vil prosessene ovenfor forsterkes. Dette forsterkes igjen i enda større grad dersom man i tillegg heller ikke er aktiv mellom måltidene. Det vil si at glykogenoppbyggingen i lever og muskler vil fortsette, og lagringen av fettvev vil dermed også fortsette. Dersom dette fortsetter over en lengre periode vil det også gi utslag på gennivå. Med andre ord vil karbohydrat- og insulinregulerende gener for fettsyntese stimuleres slik at lagringen av fettvev vil fortsette og forsterkes, og man har dermed lettere for å gå opp i vekt. Dette kan du også se på grafen under.

Et nytt måltid med aktivitet i mellomtiden

Her tas det utgangspunkt i at det går lengre tid mellom måltidene, og at det skjer en eller annen form for aktivitet i mellom dem. Dersom man tenker seg at man spiser en “typisk norsk” karbohydratrik frokost, vil omtrent det som ble beskrevet ovenfor skje, om enn med noe høyere topp i glukosenivå og påfølgende insulinnivå. Dette kommer selvsagt an på mengden og typen av karbohydrater som ble spist. Hvis man etter denne frokosten utfører en lett form for aktivitet, som fks. en gåtur eller en lett svømmetur, vil skjelettmusklene trenge næring for å kunne produsere energi. Fordi hjertet pumper hardere øker blodstrømmen gjennom skjelettmusklene, noe som fører til at musklene tar opp med glukose fra blodet. I tillegg kan aktiveringen av det sympatiske nervesystem og økningen av adrenalin som følge av aktiviteten føre til at nedbrytningen av fettvev starter. Fordi glukosekonsentrasjonen dermed synker raskere/ når ikke en like høy topp som uten aktivitet, vil lavere insulinkonsentrasjon føre til en lavere grad av fettlagring.

Når man deretter spiser lunch etter dette måltidet vil kroppen være innstilt på noe helt annet. Fra å være innstilt på “lagrings-modus” metabolsk sett, vil den nå i større grad være tilbakestilt på “null”.

 

 

Kilder: “Metabolic Regulation: a Human Perspective” av Frayn, Keith N. 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *