Kanels mange helseeffekter!

Kanel er et godt brukt krydder som tilfører en lun smak til mange søte og syrlige matretter. Det du kanskje ikke vet er at kanel også kommer med en rekke ulike helseeffekter. Kanel har faktisk blitt benyttet i flere tusen år innen tradisjonell medisin, blant annet som medikament mot diaré og infeksjoner. Dette innlegget skal belyse noen av disse helseeffektene, samt fortelle om en av ulempene ved å spise for mye kanel.

 

Full av antioksidanter

Selv om kanel ikke inneholder vitaminer og mineraler, inneholder det faktisk store mengder med antioksidanter. Antioksidanter er viktige da de beskytter cellene i kroppen mot oksidativt stress, og på den måten beskytter mot utviklingen av kreft. En studie fra 2005 viste faktisk at kanel inneholder mer antioksidanter enn både hvitløk og oregano, som begge to regnes som “supermat” grunnet sitt blant annet høye innhold av antioksidanter (1). Grunnet det høye innholdet kan faktisk kanel også brukes som et konserveringsmiddel av matvarer.

 

Senker blodsukkeret

En av nyeste effektene som er oppdaget for dette krydderet er dets effekt på insulinsensitivitet og blodsukker. Som mange kanskje allerede vet er senket insulinsensitivitet og forhøyet blodsukker over lengre tid sentrale begreper innen utvikling av diabetes type 2 (mer om dette kan du lese her). Studier som har undersøkt denne sammenhengen tror mekanismen for denne helseeffekten er at kanel virker som hormonet insulin, og øker dermed transporten av glukose inn i cellene i kroppen (2).

En annen foreslått mekanisme er at kanel hindrer opptaket av karbohydrater fra tynntarmen ved å delvis hemme enzymene som er ansvarlig for dette (3). Dette gjør at mengden glukose som entrer blodet etter et måltid reduseres, og blodsukkeret vil dermed ikke stige i like høy grad. Har man diabetes type 2 kan man med fordel spise 1 gram kanel om dagen for å ha bedre blodsukkerkontroll.

 

Virker betennelsesdempende

Grunnet det høye innholdet av antioksidanter og flavonoider har kanel også en anti-inflammatorisk effekt (4). Betennelser er viktige for at kroppen kan reparere skadet vev og fjerne uønskede mikroorganismer, men når betennelser blir kroniske kan de by på problemer.

 

Reduserer risiko for hjerteproblemer

Studier har vist at kanel kan være med å redusere LDL-kolesterolet, altså det dårlige kolesterolet, samt triglyserig-nivået i blodet. Begge disse faktorene er gunstig for å redusere risiko for hjerte- og karsykdom. Noen studier har til og med vist økt konsentrasjon av HDL-kolesterol, altså det gode kolesterolet. En systematisk oversikt fra 2013 viste at disse helsefordelene kan oppnås med et daglig inntak på bare 120 milligram, altså 0,12 gram (5).

Ikke spis for mye av det gode!

Selv om kanel har mange helseeffekter og at et daglig inntak er svært positivt, kan for mye av det gode faktisk være helsefarlig. Kanel inneholder nemlig stoffet “kumarin” som skader leveren dersom inntaket er høyt over lengre tid. I Norge finnes det to typer kanel på markedet: Ceylonkanel og Cassiakanel. Det er Cassiakanelen som er den vanligste, og det er denne som har høyest innhold av kumarin. Ceylonkanelen kan fås kjøpt i helsekostbutikker, og har et naturlig lavt innhold av kumarin.

Leverskaden påvirker ikke genene våre, så det er ingen kreftrisiko forbundet med forhøyet kanelinntak. Leveren er faktisk i stand til å reparere skaden av seg selv når kumarin ikke er tilstede lenger, så et stort inntak innimellom er ikke farlig. Det er bare når man spiser mye kanel hver dag over en lengre periode, at det kan bli helsefarlig.

Mattilsynet råder inntaket til å ikke overstige én teskje daglig av Cassiakanel for voksne. En teskje veier ca. 2,7 gram. Dette rådet avhenger av kroppsvekt, så barn har derfor en lavere grense enn voksne har. Små barn som regelmessig spiser havregrøt med kanel er dermed spesielt utsatt. Ettåringer bør ikke spise mer enn 0,2 gram daglig over tid, mens toåringer ikke bør spise mer enn 0,3 gram daglig. Den anbefalte grensen for daglig inntak stiger til 0,7 gram for 9-åringer, og videre til 1,2 gram for 13-åringer.

 

Kilder

  1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16190627
  2. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9762007
  3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21538147
  4. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4003790/
  5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24019277

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *