Metthetsskalaen

Du har kanskje sagt at du føler deg “9/10 på metthetsskalaen” etter et stort måltid før, og tenkt at dette var noe du fant opp selv. Men det du kanskje ikke vet er at “Metthetsskalaen” er et virkelig begrep, og at den kan hjelpe deg ved å unngå sult når du for eksempel prøver å gå ned i vekt. Den kan selvfølgelig også virke omvendt – å hjelpe deg som vil opp i vekt, da må du bare tenke omvendt.

Hva er og hvordan oppstod metthetsskalaen?

Metthetsskalaen, “The Satiety Index”, kan være et nyttig verktøy for å hjelpe deg med å velge sunne matvarer som er mettende i stedet for usunne matvarer som er mettende, og som som regel ikke er bra for deg. For deg som ønsker å gå ned i vekt er dermed metthetsskalaen super for å velge matvarer som hjelper deg i riktig retning, altså med lang og god metthetsfølelse.

I alle år har forskere studert begrepet metthet. For rundt 20 år siden kom noen forskere i Australia altså med en metthetsskala, som i bunn og grunn er en metode for å bestemme hvor mett du føler deg etter å ha spist visse matvarer. Deltakerne som deltok i denne studien spiste en porsjonsstørrelse av hver matvare som inneholdt 240 kcal (1000 kJ), hvor metthetsfølelsen deres ble målt i timene etter måltidet. For å ha noe å sammenligne med, satt de en porsjon med hvitt brød til en verdi på 100, og målte alle matvarene opp mot denne. Det vil si at dersom de målte metthetsindexen av for eksempel egg, fant de at egg gir 150% mer metthet enn hvitt brød. Her er det viktig å huske på at dette gjelder en porsjon på 240 kcal av egg, altså ikke bare ett enkelt egg.

Resultatene

Resultatene til studien viste at metthet var sterkt relatert til vekten på maten som ble spist. Med andre ord: mat som veier mer gjør at vi føler oss mettere. Studien viste også at dersom matvaren inneholder større mengder med protein og/eller kostfiber, gir den også økt metthet. Når man videre ser at popcorn scorer like høyt som egg, er det lett å bli litt forvirret. Her er det viktig å tenke på mengden som spises. Man kan spise ganske mye popocorn før magesekken fylles, og popcorn inneholder få kalorier.

Det er også viktig å vite at det kan være stor variasjon mellom matvarer innen samme gruppe. For frukt gjelder dette for eksempel forskjellen mellom bananer og epler/appelsiner, der bananene har mye lavere verdi enn de to andre. Her er det igjen viktig å huske på at frukt ofte må serveres i ganske store porsjoner før de kommer opp i 240 kcal.

Et annet overraskende funn, var at poteten tronet øverst på pallen med sine 323% i forhold til hvitt brød. Ser man på kokte poteter i forhold til pommes frites med bare 116% i forhold til hvitt brød, kan man få seg en overraskelse!

At studien bare viste mettheten i et par timer etter matvarene ble inntatt, er også en viktig faktor. For karbohydrater kan mettheten være høy med en gang, fordi blodsukkeret stiger og hormoner som signaliserer metthet skilles ut, men maten fordøyes raskt og man blir som oftest ganske sulten igjen 2-3t etterpå.

Under følger en liste over resultatene for alle matvarene som ble testet for. Listen er den samme som publisert av “A Satiety Index of Common Foods,” European Journal of Clinical Nutrition, September 1995, pages 675-690″.

For interesserte finner dere studien om metthetsskalaen her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *