Laktoseintoleranse: meieriprodukter som kan spises

Laktoseintoleranse har blitt vanligere de siste årene, og med denne intoleransen følger det noen ubehagelige symptomer. Mange blander allikevel begrepene “melkeallergi” og “laktoseintoleranse”, så i dette innlegget har vi forklart forskjellene mellom dette, og skrevet litt generelt om laktoseintolleranse. Innlegget skal dessuten ta for seg noen meieriprodukter som har et naturlig lavt innhold av laktose.

Hva er laktoseintoleranse?

Mennesker med laktoseintoleranse har redusert evne til å fordøye sukkeret som finnes i melk og meieriprodukter, da de mangler enzymet som bryter denne sukkerarten ned. Melkesukkeret kalles “laktose“, og enzymet som bryter ned sukkerarten kalles “laktase“. Fra fødselen av har alle laktase-enzymet for å kunne fordøye morsmelken, men etter hvert som vi blir eldre og tilvenner oss et voksent kosthold synker mengden enzym i kroppen. Dersom produksjonen blir så lav at man ikke lenger greier å spalte laktosen, og dette fører til diverse fordøyelsesproblemer, regnes man som laktoseintolerant.

Det er faktisk i store deler av verden vanligere å være laktoseintolerant, enn det er å tåle laktose. I Asia regner man at ca. 75% av befolkningen er laktoseintolerant, i USA gjelder det ca. 50% av befolkningen, mens det i Europa og Australia er mye lavere tall. Dette kommer trolig fra den tiden kyr ble gjort til husdyr, noe som trolig hadde sitt utspring fra nordlige deler av Afrika, og som videre spredde seg nordover til Europa, og senere via handelsruter til Australia. Dette er mindre vanlig i Asia, og tallene er derfor høyere for antall laktoseintolerante i disse områdene. I Norge er det anslått at under 5% av befolkningen er laktoseintolerant.

Laktoseintoleranse vs. melkeallergi

Mange misforstår begrepene “allergi” og “intoleranse”. Mens en allergi involverer immunforsvaret i kroppen og man reagerer på proteiner i melken, vil en intoleranse, selv om det kan være like symptomer på de to, ikke gjøre dette. Laktoseintoleranse skiller seg dessuten fra melkeallergi ved at man ved sistnevnte reagerer med en allergisk reaksjon kort etter inntak av melkeprotein, mens man ved intoleranse gjerne ikke reagerer før etter noen timer etter inntak. Dette kan komme i form av diaré, oppkast, eksem, mageknip, luft i magen osv. En siste forskjell er at man ved en allergi kan reagere på små mengder allergener i maten, mens man med en intoleranse behøver større mengder for å reagere. De fleste med laktoseintoleranse kan derfor drikke opp til 1/4 L melk hver dag uten å merke noe, mens man ved et større inntak vil møte problemer.

Melkeallergi er dessuten svært sjelden hos voksne personer, da det er en allergi de fleste vokser fra seg til de kommer i skolealder. Allergien sees oftest hos babyer og småbarn, som da må spise en melkeproteinfri erstatning for vanlig morsmelk.

Hvordan vet jeg om jeg er laktoseintolerant?

Når ikke laktosen fordøyes i tynntarmen sammen med de andre næringsstoffene, vil den gå videre til tykktarmen ufordøyd. I tykktarmen er det en bakterieflora som da kan fordøye (fermentere) den ufordøyde laktosen, men dette er ikke uten konsekvenser. Disse bakteriene vil også produsere større mengder gass enn vanlig, noe som gir de karakteristiske symptomene mageknip og luft i magen. Andre symptomer som diaré, rumling i magen, og hyppig og tynn avføring er også vanlig. Det er dermed ikke direkte farlig for personer med laktoseintoleranse å få i seg laktose, men det kan gi forbigående ubehag.

Ved mistanke om laktoseintoleranse kan det være lurt å teste ut et laktosefritt kosthold i 2-3 uker for å se om man opplever bedring på symptomene. Deretter bør man kontakte legen for riktig diagnose.

Hvilke meieriprodukter kan jeg spise?

Å unngå alt av melk- og meieriprodukter kan være kjipt, da denne matvaregruppen er en god kilde til mange viktige næringsstoffer. Da nyere forskning har foreslått at laktoseintolerante individer kan innta opp til 12g laktose (dette er allikevel svært individuelt) i løpet av et måltid, uten å oppleve noen symptomer, er det mange meieriprodukter som allikevel kan spises. 12g laktose tilsvarer omtrent et lite kjøkkenglass med vanlig melk, men andre produkter som har et naturlig lavere innhold av laktose kan spises i større mengder. Markedet tilbyr dessuten flere laktosefrie eller -reduserte alternativer til de fleste laktoseholdige produkter, så å leve med denne intoleransen har definitivt blitt lettere med årene.

  • Smør: da den delen av melken som inneholder laktose fjernes under prosessen for å lage smøret, inneholder dette produktet bare små mengder laktose. Det er faktisk så lavt av 100g smør inneholder bare 0.1g laktose.
  • Ost: laktosen i osten kommer fra mysen, og da ulike typer oster har ulik mengde med myse, varierer innholdet laktose i de ulike typene ost. Eldre typer oster har blant annet et lavere innhold på grunn av at bakteriene som finnes i ostene har hatt lengre tid på seg til å bryte ned laktosen. Dette gjelder oster som parmesan, sveitserost og cheddar, der et moderat inntak som oftest tolereres helt fint av laktoseintolerante. Selv om yngre oster har et høyere innhold av laktose (som cottage cheese, brie og mozzarella) kan det fortsatt være greit å innta små mengder av disse, da de inneholder under 12g laktose pr. 100g.
  • Kefir: denne fermenterte drikken inneholder en bakteriekultur som bryter ned laktosen slik at den er brutt ned før den drikkes, slik at produktet da har et lavere innhold av laktose. Dette betyr at et moderat inntak fint kan tolereres av personer med laktoseintoleranse.
  • Yoghurt: på lik linje med kefir og eldre oster, inneholder yoghurt også en bakterieflora som hjelper til med å bryte ned laktosen. Dette gjelder ikke pasteuriserte yoghurter, da bakteriefloraen i disse er drept. Dersom du syntes dette blir litt vanskelig å lete etter, er et annet alternativ gresk yoghurt, som da inneholder mer fett og mindre myse enn annen yoghurt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *