Porsjonsstørrelser: kort fortalt

Mange restauranter tilbyr ekstra store porsjoner, gratis påfyll av drikke og butikkene selger snacks i “family size”. Mange tenker kanskje ikke over hva som er en “vanlig” porsjon når de kjøper ferdigkjøpte produkter, og mange sliter også med å finne riktig porsjonsstørrelse på maten de lager hjemme. Dette er en rask gjennomgang av økningen i porsjonsstørrelser over tid, samt et lite eksempel på hvor stor en porsjon av frokostblanding faktisk er. 

Porsjonsstørrelsen har økt over tid

Porsjonene har uten tvil økt over tid. Diagrammet under er hentet fra helsevesenet i New York sine sider, og illustrerer hvordan en standardporsjon for en matvare har økt fra 80-tallet til i dag (vel og merke i USA, men dette er nok mer eller mindre overførbart til Norge også), og hvordan kaloriinnholdet også øker med porsjonsstørrelsen.

 

Mat og drikke
1980-tallet (kalorier) I dag (kalorier)
Kalkun-sandwich 320 kcal 820 kcal
Pommes Frites 210 kcal 610 kcal
Bagel 140 kcal 350 kcal
1 stk pizza 500 kcal 850 kcal
Brus 85 kcal 250 kcal

Tallerkener før og nå

Det er ikke bare ferdigmaten som har økt i porsjonsstørrelse, også tallerknene vi bruker både hjemme og på restaurant har økt i diameter. For 50-70 år siden var tallerknene mer eller mindre på størrelse med det vi i dag kaller asjetter, mens i dag er det stort sett bare fantasien som setter grenser for hvor store tallerkner man kan få tak i. Tallerkenstørrelsen har, tro det eller ei, mye å si for hvor mye mat du spiser når du forsyner deg. Det er mye lettere å forsyne seg med litt for mye mat ved bruk at en større tallerken, gjerne fordi man tenker man må dekke hele. Dette kan skje både ubevisst og bevisst, og bør være noe man tenker over dersom man ønsker å moderere matinntaket. Ved bruk av en mindre tallerken modereres porsjonsstørrelsen lettere, og dersom man fortsatt er sulten etter først porsjon, går det heller an å forsyne seg en andre gang.

 

Hvor stor er en porsjon?

Anbefalt porsjonsstørrelse varierer i stor grad fra person til person, og er blant annet avhengig av alder, kjønn, aktivitetsnivå, type kosthold osv. For å prøve å lage en tommelfingerrel som er lett å følge i praksis, kan du ta utgangspunkt i hånden din. Bildet under er på engelsk, men viser hvordan ringfingertuppen bør være mengden smør du bruker på brødskiva, mens håndflaten er anbefalt porsjonsstørrelse for én porsjon kjøtt. Spiser du hvitt kjøtt eller fisk, kan du godt øke denne porsjonsstørrelsen, og da regne én porsjon opp til halvparten av fingrene dine. Knyttneven din er omtrent så stor som en porsjon med pasta, ris eller poteter bør være.

 

Opplyste porsjonsstørrelser: frokostblandinger

Alle varer er lovpålagt å opplyse om næringsinnholdet pr. 100g av varen de produserer. Mange varer kommer i tillegg til dette med næringsinnhold for det som regnes som én porsjon av varen.  Bildene under viser frokostblandingen Havrefras. Det første bildet illustrerer mengden mange av oss spiser av frokostblandinger til vanlig, mens det andre bildet viser hva produsentene av Havrefras regner som én porsjon. Begge to er i en vanlig suppe-skål fra IKEA.

 

     

 

De fleste frokostblandinger regner én porsjon som 30g. Hvis du noen gang har veid dette opp, vet du nok hvor lite det faktisk er, og tenker kanskje til og med over at du sjeldent spiser så lite når du først skal ha. Jeg innrømmer gjerne at jeg ofte spiser opp mot 80-100g av denne til frokost før en hard treningsøkt. Det er ingenting galt med det, men mange tenker nok ikke over hvor mye de faktisk spiser av en vare, og blir overrasket når de faktisk får se porsjonen i virkeligheten. For å illustrere med en annen frokostblanding som er litt mer kompakt, kan du her få se 30g Kellog’s Honni-Korn:

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *