Søtstoffer: ufarlige eller helsefarlige?

Bruken av søtstoffer er blitt veldig utbredt, og  i den siste tiden har du sikkert fått med deg at mange velger gjerne heller å bake med søtstoff enn med vanlig sukker. Likevel er mange også redde for at disse stoffene påvirker oss på en negativ måte. I dette innlegget skal vi ta for oss ulike søtstoffer og deres fordeler og ulemper.

Litt generelt om søtstoffer

Søtningsmidler en en gruppe tilsettningsstoffer (det kan dere lese mer om her) som tilsettes matprodukter for å gi en søt smak og gjerne erstatte bruken av sukker. Det er flere fordeler ved å bruke søtningsmiddler som en erstattning for sukker. Eksempler på dette er redusert kaloriinnhold i maten, at stoffet reduserer fare for karies i tennene, at diabetikere har bedre kontroll på sukkerinntak, og bra for fedmekontroll da det ikke påvirker blodsukkeret i samme grad. Dersom det tilsettes i brus som inneholder 0 kalorier er det heller ikke mulig å legge på seg av det. Søtstoffer er enten syntetiske/kunstige eller naturlige (fks. Stevia), altså produsert fra planter, trær, busker o.l.

Naturlige søtstoff

Naturlige søtningstoff er de søtstoffene som stammer fra naturen. De kan likevel også produserer syntetisk, men betegnes fortsatt som naturlige søtningsmidler. I gruppen “naturlige søtstoffer” inngår sukkeralkoholer, og eksempler på sukkeralkoholer er maltitiol, sorbitol, xylitol og sukrin (som egentlig heter erythritol). Sukkeralkoholene tilfører kroppen noen kalorier, men likevel mye mindre en sukker. Disse stoffene finner vi ofte i pastiller og tyggis, da de ikke påvirker tennene – i motsetning til sukker.

De naturlige søtstoffene er ikke kreftfremkallende, mens de kunstige søtstoffene kan være det ved høye doser over tid. Naturlige søtstoffer virker derimot mer akutt ved at de kan gi mage og fordøyelsesproblemer ved høye inntak. Hvor høyt inntaket må være er også noe individuelt. Dette skjer fordi sukkeralkoholene absorberes langsomt fra tarmen til blodet, og søtstoffene kan dermed bidra til å holde igjen mye vann i tarmen. Siden de absorberes langsomt brukes de også som “mat” for bakteriene i tarmen og dette kan skape mye gass/luft i magen. Sukrin er likevel et unntak her, da sukrin ikke har lik virkning på å holde igjen vann fordi det absorberes før det når tykktarmen og skilles dermed uforandret ut gjennom urinen.

sotstoff1

Kunstige søtstoff

Kunstige søtstoff er også kjent som intense søtstoffer. Dette er stoff som er produsert syntetisk for å tilsettes matvarer. Eksempler på slike søtstoff er aspartam, sakkarin, acesulfam K og sukralose. Disse søtstoffene er veldig søte, gjerne flere hundre ganger søtere enn vanlig sukker, og brukes derfor i veldig små mengder. Disse søtstoffene inneholder dessuten ingen kalorier og påvirker heller ikke blodsukkeret. Et unntak er sukralose som inneholder litt kalorier.

Kunstige søtstoffer har generelt lav akutt toksisitet, noe som betyr at de som regel ikke fører til noen akkutte problemer. De er derimot assosiert med kronisk toksistet, spesielt kreftrisiko. Dette er likevel ved høye mengder, gjerne større en vi inntar normalt gjennom et helt liv. I 1998 ble det utført beregninger av hvor mye en del av den norske befolkning inntok av disse stoffene i forhold til anbefalingene. Resultatene viste at blant de 1375 personene som var med i undersøkelsen lå alle godt under faregrensen.

Aspartam er kanskje det søtstoffet folk flest har hørt. Aspartam brytes ned til ulike stoffer i tarmen før de absorberes. Disse stoffene er vist å ha negative helseeffekter. Ulike påstander tilknyttet bruken av aspartam er at det fører til økt migrene/hodepine, krampeanfall, slag og hjernesvulster. Internasjonale eksperter er likevel stort sett enige om at aspartam som inntas innenfor anbefalt grense ikke representerer en helserisiko. Grensen som er satt for inntaket av aspartam er 0-40 mg/kg kroppsvekt pr. dag. For en person på 70 kg gir dette fra 0-2800 mg/2,8 gram pr. dag. For å illustere dette gir 0,5 L Pepsi Max = 207 mg/ 0,207 gram aspartam. Eksempelet viser derfor at dersom du for eksempel drikker 0,5 L Pepsi Max hver dag vil du fortsatt være langt under anbefalt grense for aspartam.

Konklusjon

Søtstoffer er generelt et godt alternativ til sukker dersom vektkontroll, tannhelse og diabetes er i fokus. De kunstige søtstoffene er helsefarlige grunnet kreftrisiko, men dette er generelt i en mye større mengde en den vi inntar daglig. De naturlige søtstoffene bidrar ikke til kreftrisiko da de ikke lagres i kroppen, men de kan gi mye luft i magen. Sukrin er trolig det beste alternativet da det ikke oppholder seg like lenge i tarmen og dermed ikke gir de samme mageproblemene.

Fortell oss gjerne om deres erfaring med søtstoffer og hva dere liker å bruke 😊 God lørdag!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *