Hvordan lese næringsinnholdet på matvarer

Se for deg at du står på butikken og vurderer å kjøpe en pakke smør. Du har hørt at umettet fett er sunnere enn mettet fett, og du vil gjerne velge det beste alternativet for helsen din. Du snur smørpakken, men skjønner ikke helt hvordan du skal tolke all skriften og tabellen på baksiden av pakken. Her kommer det en liten mini-guide til hva du bør se etter, og hvordan du velger mellom to produkter basert på ingrediensliste og næringsinnhold.

Ingredienser

Før du begynner å lese på næringsinnholdet, kan det være greit å ta en titt på ingredienslisten. På bildet under er ingredienslisten til venstre med en rød firkant rundt. Her oppføres nemlig alle ingrediensene i produktet i rekkefølge etter vekt. Det betyr at ingrediensen det er mest av står først, mens ingrediensen det er minst av kommer sist. Dette er en god indikator på hvor mye matvaren er tilsatt av ingredienser vi vil ha mindre av, ofte tilsatt sukker og salt.

Fordi ALLE ingredienser skal oppføres, nevnes også alle tilsetningsstoffene. Disse er ofte merket med E-nummer, men fordi mange har negative fordommer mot disse tilsetningsstoffene er det mange matvareprodusenter som velger å ikke bruke E-nummerene, men heller skrive tilsetningsstoffets faktiske navn. Dette er valgfritt og opp til produsenten. Mer om dette kan du lese i dette innlegget.

Du kan til eksempel se at produsenten av margarin har valgt å bruke tilsetningsstoffene navn (kalsiumsorbat, melkesyre, betakaroten..), mens for rødbetsalaten i det nederste bildet brukes det E-nummer.

Dette med ingrediensliste kommer kanskje spesielt nyttig til dersom man har en allergi. Ved kjøp av ferdigkjøpte brød er det også greit å sjekke hvor mye av de ulike melsortene brødet består av, i tillegg til å sjekke Brødskalaen.

bilde1

Næringsinnhold og ingrediensliste for margarin.

Næringsinnholdet

Næringsinnholdet forteller deg noe om hvor mye energi, fett, karbohydrater, fiber, salt og proteiner matvaren inneholder. I bildet over gjelder det altså den røde firkanten til høyre. Her er det et par ting man bør være obs på før man begynner å se på de enkelte næringsstoffene.

Det første er at næringsinnholdet blir oppgitt pr. 100g. Det vil si at dersom du kjøper en matvare som veier mindre enn dette, for eksempel en Snickers på 50g, må du dele alle verdiene for næringsstoffene og energien (altså kaloriene) på to. Det andre er at på mange produkter står det også om næringsinnholdet pr. porsjon, for eksempel pr. 30g for mange frokostblandinger. Her er det viktig å tenke kritisk, da mange ofte spiser mer enn bare én porsjon. Én porsjon Kvikk Lunsj tilsvarer halve sjokoladen, men hvor mange pleier egentlig å la den andre halvdelen være igjen..? Ser du på denne må du altså gangen med to i stedet for å finne riktige verdier.

Energi: kanskje lettere å skjønne for mange når jeg skriver “kalorier”. Står også oppført i kJ (kilojoule), som er en annen måleenhet for energi, men de fleste av oss bruker nok kalorier til vanlig.

Fett: som du ser ut i fra begge eksempelbildene er det ulikt hvor detaljert produsentene velger å  oppføre næringsinnholdet. For margarin står alle de ulike fettsyrene listet, mens i rødbetesalaten er det kun nevnt “fett” og “mettet fett”. For deg som forbruker er det letteste å sjekke at det er mer umettet fett enn det er mettet fett. Flerumettede og enumettede fettsyrer går begge under kategorien “umettet fett”, mens essensielle fettsyrer bare betyr at kroppen ikke greier å lage disse fettsyrene selv, og derfor må få de gjennom maten vi spiser. Dette gjelder omega-3 og omega-6, og et høyt inntak av omega-3 er bare bra! Det er også viktig å huske på at alle fettsyrene inneholder like mye energi (kcal), men det er hva de gjør for kroppen din som skiller dem.

gg

Næringsinnhold og ingrediensliste for rødbetsalat

Karbohydrater: dette begrepet omfatter tilsatt sukker, kostfiber og stivelse, men ofte får en eller flere av dem egne punkt. I frukt og grønt er det nok som regel stivelse og fiber, mens i godteri og kaker er det mye tilsatt sukker. Sistnevnte står oppført som “sukkerarter”. Sukkerartene bør helst være begrenset til under 10g, mens når du bedømmer karbohydrater generelt sett bør lese på ingredienslisten. Denne forteller deg nemlig om det er mest raske eller langsomme karbohydrater, hvor langsomme karbohydrater absolutt er det beste. Her gjelder det nødvendigvis ikke at “dess mindre, dess bedre”. Dette kan du lese mer om her. Når det kommer til fiber bør du passe på at du spiser mellom 25-35g til sammen hver dag, dette kan du lese mer om her.

Protein: holder deg mett lenger, og blir sett på som positive! Sammenligner du to varer er det lurt å velge den med mest protein.

Salt: dess lavere innhold av salt, dess bedre. Helsedirektoratet anbefaler under 5g salt pr. dag, mens inntaket i dag ligger i snitt på rundt 10g. Les mer om dette her.

5 thoughts on “Hvordan lese næringsinnholdet på matvarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *