Plantemelk vs. lettmelk

For 20 år siden drakk de aller fleste bare vanlig kumelk, og hadde så vidt hørt om melkesubstitutter som mandelmelk og soyamelk. I dag florerer derimot markedet med både mandelmelk, rismelk, havremelk og soyamelk. Mange føler seg allikevel noe forvirret over alle disse nye alternativene for den gode, gamle kumelken, og drikker gjerne bare de nye alternativene fordi de reklameres for som et sunnere alternativ til vanlig melk. Så hva er egentlig sunnest av kumelk og disse nye alternativene til melk?

Den gode, gamle kumelken

Melk er en av de viktigste kildene i norsk kosthold til kalsium, og også en viktig kilde til både jod og proteiner. Noen typer melk, bla. ekstra lett melk, Styrk og laktoseredusert melk, er beriket med vitamin D, noe som er et næringsstoff mange ikke får dekket behovet sitt for, spesielt i vinterhalvåret. Drikker man for lite melk eller for få meieriprodukter i løpet av en dag, er det godt mulig at du ikke får dekket behovet ditt for kalsium og jod, noe som igjen kan være negativt for skjelettet ditt.

Intoleranser

Mange, faktisk rundt 15% av den norske befolkningen, holder seg unna vanlige melk- og meieriprodukter på grunn av laktoseintoleranse. Er du en av disse kan de nye alternativene for melk fungere godt for deg. Det er allikevel viktig å huske på disse melkealternativene ikke er gode kilder til kalsium og jod, og at næringsinnholdet ellers varierer veldig mellom kumelk og disse alternativene. Et annet alternativ til deg med laktoseintoleranse vil dessuten også være laktoseredusert- eller laktosefri melk, hvor proteininnholdet og vitamin- og mineralinntaket fortsatt er ca. likt vanlig kumelk.

Melkealternativer

“Plantemelk” er begrepet som benyttes om disse alternativene, og det som kjennetegner dem er at de er alle basert på vegetabilske kilder, noe som gjør at de passer spesielt godt for veganere. For denne gruppen kan det ha en del fordeler å drikke plantemelk vs. å ikke drikke det i det hele tatt, men dette vil  jo selvsagt variere for hvilket kosthold man har fra før. Sliter man med å få i seg nok av de ulike mikro- og makronæringsstoffene vil beriket plantemelk, og da spesielt soyamelk, kunne være til stor hjelp, i og med at man får i seg en relativt stor mengde næring uten noe særlig med tilberedning i forkant (tatt i betraktning om man kjøper plantemelken ferdig på kartong). Plantemelk vil dermed være et enkelt og lettvint alternativ.

 

Different vegan milks on a table. Hazelnut rice soya and almond milk. Substitute for dairy milk. [[** Note: Shallow depth of field ** Note: Visible grain at 100%, best at smaller sizes

Plantemelkene under er her sammenlignet med næringsinnholdet i Tine lettmelk.

Mandelmelk: selv om mandelmelk generelt inneholder færre kalorier enn vanlig melk, har den et lavere proteininnhold enn melk. Den har et lavt innehold at mettet fett, men velger man en mager/lett type kumelk er ikke dette ellers et problem. Karbohydratinnholdet i mandelmelk er noe lavere enn i kumelk.

Rismelk: inneholder flere kalorier enn kumelk, men nesten ingen proteiner. Mengden karbohydrater og fett er høyere enn kumelk: til eksempel inneholder lettmelk 4,6 g karbohydrater pr. 100 g mens “Rice Dream Praline” inneholder 15,4 g. Dette skyldes at det generelt sett er lite proteiner og mye karbohydrater i ris som matvare. Konsistensen til rismelk er derimot svært spe og vannaktig, og har derfor begrenset bruksområde i matlaging ellers.

Havremelk: et nokså likt kaloriinnhold som kumelk, men inneholder nesten ikke proteiner. Karbohydratinnholdet er høyere i havremelken, i tillegg til at den er rik på fiber. Noen varianter er også beriket med kalsium. Igjen – melken er laget av havre, og næringsinnholdet vil derfor gjenspeile havregryns næringsinnhold med mye fiber.

Soyamelk: soya som matvare er rik på proteiner, noe som gjenspeiles i soyamelken. Kaloriinnholdet er nesten det samme som i kumelk, i tillegg til at mange varianter av soyamelk også er beriket med kalsium. Utover dette har soyamelk et høyere fettinnhold enn kumelk, men et lavere karbohydratinnhold enn melk. Proteininnholdet i soyamelk er fks. 7 g mot 1 g i mandelmelk, i tillegg til at konsistensen er mest lik på vanlig melk. Soyamelk vil derfor være den varianten som i størst grad kan fungere som et godt alternativ til vanlig kumelk.

Forskjellen på soyamelk og rismelk er desidert størst, og utav disse to er det soyamelken som kommer best ut. Man bør lese på næringsinnholdet på plantemelken for å velge den varianten som er beriket med vitaminer og mineraler, og den mest høyest proteininnhold for en varig metthetsfølelse. Ellers kan det være lurt å velge den som ikke er tilsatt sukker, og gjerne den med lavest innhold av (raske) karbohydrater.

Så hva bør du velge?

Til daglig vil det være lurt å velge vanlig kumelk, så fremt du ikke ønsker/tolerer dette. Melk er en utrolig god og næringsrik drikke med mange viktige vitaminer og mineraler. For personer med laktoseintoleranse og/eller veganere vil alternativene til melk, og da i størst grad soyamelk være gode alternativer.

3 thoughts on “Plantemelk vs. lettmelk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *